Bildet til venstre viser et fragment av Gutenberg-bibelen (1452). Fra denne første trykte boken frem til dagens masseproduserte paperbacks har det vært en omfattende materiell utvikling. Det samme kan vi fortsette å forvente oss med de elektroniske mediene. { skisse : } Hvordan ser boken ut i 2100? Hvilken betdyning får det for folkebibliotekene? Ikke minst er de elektroniske mediene multi-mediale. Betyr det at tekst-dominansen som regjerer folkebibliotekene, endres? I de håndskrevne og -tegnede illuminerte manuskriptene før boktrykkerkunsten er det et sterkt samspill mellom tekst og bilde. Dette er også tilstede i de første trykte bøkene, men forsvinner tildels etterhvert.(som likeverdige samspillende elementer. I et verk som Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers (English: "Encyclopedia, or a systematic dictionary of the sciences, arts, and crafts") - den franske encyclopedien (1751-1772) er illustrasjonene betydningsfulle - men som illustrasjoner til teksten. I en bok som Bokhistorie / red. Tore Rem (2003) med de fremste norske forskerne på feltet er det ikke et eneste bilde - bortsett fra på omslaget). Et sprang: Vil man snakke om Web 2.0 i 2100? Eller Web 97.0? Eller er mediet til den tid blitt så naturalisert at "vi" ikke lengre har spesielle begrep ala 2.0? (Slik boken er naturalisert - blant bibliotekarer snakker man ofte ikke angang om boka som et medium). En innvendig mot Web 2.0 begrepet: det er i for stor grad her og nå: og det propaganderer en lineær historisk utvikling. Etter 2.0 følger "naturligvis" 3.0, osv. Men er historien så deterministisk og lineær? Er det som har vært før alltid dårligere enn det som kommer senere (ligger ikke det i 2.0 at to er bedre / mer verdt enn en ?) ? Lineær versus syklisk historieforståelse? Markerer de elektroniske medier en slags tilbakevending til middelalderens multi-medialitet (Frem mod middelalderen af Jan Lindhardt / http://www.saxo.com/item/217570) (paradoks: vår kultur er iferd med å bli mer og mer muntlig: vi skriver ikke brev - men snakker i mobil og er på skype - men det som muliggjør dette er et digitalt elektronisk skriftsystem) (Niels Ole Finnemann / http://www.huminf.aau.dk/sphi/efteraar01/3sem.html)
torsdag 7. februar 2008
Bok og skrift -Tekst og bilde (Materialitet)
Bildet til venstre viser et fragment av Gutenberg-bibelen (1452). Fra denne første trykte boken frem til dagens masseproduserte paperbacks har det vært en omfattende materiell utvikling. Det samme kan vi fortsette å forvente oss med de elektroniske mediene. { skisse : } Hvordan ser boken ut i 2100? Hvilken betdyning får det for folkebibliotekene? Ikke minst er de elektroniske mediene multi-mediale. Betyr det at tekst-dominansen som regjerer folkebibliotekene, endres? I de håndskrevne og -tegnede illuminerte manuskriptene før boktrykkerkunsten er det et sterkt samspill mellom tekst og bilde. Dette er også tilstede i de første trykte bøkene, men forsvinner tildels etterhvert.(som likeverdige samspillende elementer. I et verk som Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers (English: "Encyclopedia, or a systematic dictionary of the sciences, arts, and crafts") - den franske encyclopedien (1751-1772) er illustrasjonene betydningsfulle - men som illustrasjoner til teksten. I en bok som Bokhistorie / red. Tore Rem (2003) med de fremste norske forskerne på feltet er det ikke et eneste bilde - bortsett fra på omslaget). Et sprang: Vil man snakke om Web 2.0 i 2100? Eller Web 97.0? Eller er mediet til den tid blitt så naturalisert at "vi" ikke lengre har spesielle begrep ala 2.0? (Slik boken er naturalisert - blant bibliotekarer snakker man ofte ikke angang om boka som et medium). En innvendig mot Web 2.0 begrepet: det er i for stor grad her og nå: og det propaganderer en lineær historisk utvikling. Etter 2.0 følger "naturligvis" 3.0, osv. Men er historien så deterministisk og lineær? Er det som har vært før alltid dårligere enn det som kommer senere (ligger ikke det i 2.0 at to er bedre / mer verdt enn en ?) ? Lineær versus syklisk historieforståelse? Markerer de elektroniske medier en slags tilbakevending til middelalderens multi-medialitet (Frem mod middelalderen af Jan Lindhardt / http://www.saxo.com/item/217570) (paradoks: vår kultur er iferd med å bli mer og mer muntlig: vi skriver ikke brev - men snakker i mobil og er på skype - men det som muliggjør dette er et digitalt elektronisk skriftsystem) (Niels Ole Finnemann / http://www.huminf.aau.dk/sphi/efteraar01/3sem.html)
Abonner på:
Innlegg (Atom)